Feirer jubileum med antologi

VIKTIG BOK: Antologien ble en artikkelsamling med mange gode forfattere.

– Vi ville lage en bok som kunne bidra til mer optimisme for mennesker med alvorlige psykoselidelser og deres nærmeste, forteller en av redaktørene, Gunnar Brox Haugen.
Brox Haugen er også leder av SEPREP. Han forteller om behovet for en bok som er fundert på SEPREPs visjon om mening og mestring for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Komplekse opplevelser krever komplekse tilnærminger
– Hva gir mening og mestring ved psykoselidelser?
– Å bli lyttet til, å bli forstått og bli behandlet som en borger med de samme rettigheter og drømmer som alle andre. Boken beskriver de dyptgripende opplevelsene som nesten uten unntak oppleves som dramatiske av den som opplever en psykose, men også for de nærmeste rundt. Den farmakologiske tilnærmingen til psykosene har vært for enerådende. Medikamenter er i beste fall hjelpemidler for en periode, og de skal brukes med omhu og effekten skal evalueres fortløpende.
-Er dere kritisk til medisinering av psykoser på et generelt grunnlag?
– Nei, vi er ikke mot medisiner, om det er fornuftig grunn til å prøve det ut i nært samarbeid med de det gjelder. Nyere forskning viser hvor skadelig langvarig og omfattende medikamentbruk kan være. Det er derfor grunn til å være kritisk til ensrettet behandling av en menneskelig psyke som er så mangfoldig og kompleks som den er. En såpass skjellsettende opplevelse som en psykose krever flere tilnærmingsformer. Derfor låser vi oss ikke til én type behandling.
Brox Haugen forteller at SEPREP etter 25 år på feltet vet at det er mange terapier som kan hjelpe, for eksempel psykoterapi og god miljøterapi. En pragmatisk tilnærming kan også føre til mer praktiske løsninger på praktiske problemer, sier han, som støtte til bolig, utdanning og arbeid, samarbeid med familie og nettverk og hjelp til å få økonomien i orden.

Bedre tid, bedre dialog
Det er lite hokus-pokus: Brox Haugen forteller om basale grep, som den gode samtalen, den åpne dialogen. Han snakker om tid, at en terapeut må ha god tid til å kunne møte den andre der den står. Men god tid, tar nettopp tid:
– En psykososial tilnærming krever en nysgjerrighet og en tålmodighet over lang tid til de som skal være hjelpere. Politikerne må forstå at det er langvarig, tillitsskapende relasjonsarbeid som kan hjelpe mennesker til å mestre sine liv og gi det meningsinnhold. I utgangspunktet må vi ha troen på at alle kan få et godt liv på tross av en funksjonsnedsettelse for en periode som en psykose kan innebære.

Gode tilbud legges ned
– Er ikke tilbudet til pasienter med psykoselidelser godt nok?
– Nei. Det bør tilbys langt mer individuell psykoterapi til de som har nytte av det, og virksomme miljøterapeutiske tiltak over tid. Vi ser at mange egne avdelinger for miljøterapi blir lagt ned som følge av økonomiske innsparinger. Ting som virker, tar ofte tid. Ta avdelingen på Oslo hospital, det ble redusert betydelig for noen år tilbake, men ingen går i demonstrasjonstog for det. Kirkens Bymisjon hadde et godt tilbud til unge som hadde debutert tidlig med psykoselidelser i Louise gate 30. Støtten fra Oslo Universitetssykehus ble kuttet, og et meget godt rehabiliteringstilbud forsvant.
-Er bokens innhold fundert på brukernes egne erfaringer og opplevelser?
-Ja, vi har artikler fra trofaste medarbeidere gjennom mange år, både pasienter, pårørende og profesjonelle. Det meste av det som kommer fram i boken handler om enkeltindividers erfaringer med psykoser. De fagpersonene som har skrevet artikler, gir også praktiske eksempler fra pasienters hverdagshistorier.

Nytt kunnskapssyn
Brox Haugen forteller om forskjellen på avgrenset fagkunnskap og relasjonelle ferdigheter. Flere av artiklene i boka er laget for å forstå psykosefenomen bedre. Han snakker om et annet kunnskapssyn:
-I boken bygges broer til andre fagdisipliner, som tradisjonelt ikke er inkludert i en strengt medisinsk forståelse av en psykose. Vi har bidrag fra nevrovitenskap, fra andre kulturers syn på psykosen, fra psykose og selvforståelse og de subjektive erfaringene. En fagperson kan inneha mye kunnskap, men kanskje bare på et avgrenset område. Vi mener at psykosen trenger en mye mer tverrfaglig tilnærming. Det er for eksempel viktig å bygge opp metaforer og et språk som kan favne bredt. Her må fagmiljøene, brukere og pårørende hjelpe hverandre med å hele tiden tenke nytt om psykosen som fenomen.

Relasjon, ikke behandlingsform
Relasjonen mellom pasient og behandler er det aller viktigste, sier Brox Haugen, uavhengig av behandlingsform. Tilliten er viktigst, og relasjonen må alltid være dialogisk og tilstrebe respekt og likeverd. Han utdyper:
– Flerfaglig arbeid med psykoser kan ikke utvikles i ensomhet. I SEPREPS programmer legger vi vekt på å utvikle fagfolk langs to spor: Som fagfolk og som medmennesker. Om du skal hjelpe et annet menneske med en så rystende opplevelse som en psykose, kreves ikke bare kunnskap, men store relasjonelle ferdigheter. Du må kunne grunnrepertoaret, må kjenne de psykologiske mekanismene og mestringsstrategier som viser seg på ulike vis hos forskjellige mennesker.  Vi må lære å improvisere i arbeidet, slik gode jazzmusikere gjør det.
– Hva håper dere at boken kan føre til?
– Det er veldig enkelt: Vårt håp er at de ulike tilnærmingene i boken kan resultere i bedre behandling av mennesker med psykoselidelser. Vi håper å kunne inspirere behandlere og andre til å bli gode hjelpere som kan tenke nytt og mer i tråd med pasientenes ønsker om mestring og mening. Jeg siterer gjerne den nordiske nestoren Johan Cullbergs hilsen: «Stort tack för boken Mening och mästring! Jag har läst den från pärm till pärm och har haft stor glädje av den. Mycket också för att den ger ett realistiskt och optimistiskt perspektiv på den humanistiska psykosvården.»

Boken kan lånes fra vårt bibliotek. Ta kontakt på bibliotek@erfaringskompetanse.no

Innlegget Feirer jubileum med antologi dukket først opp på Erfaringskompetanse.no.